Hvor fleksibelt kan det være?

Interiørarkitekter, arkitekter og forskere jobber med fleksible løsninger i trange boliger, men forslagene de til nå har kommet med holder bare ikke mål. Ikea stabler kasser oppå hverandre og plasserer barnesenga over skrivepulten. Skanska bygger med Boklok enkle leiligheter med utvendig svalgang med det de kaller fleksible innrednings- og møbleringsløsninger. Pinglete, spør du meg. Skyvedører mellom to rom og ”living in a box” er ikke akkurat nytenkende. Når kommer de virkelig visjonære interiørarkitekter og arkitekter?

Vi ønsker oss en bolig som virkelig er fleksibel. Om høsten trenger vi for eksempel en ekstra stor gang til alle støvler, sherox’er, regntøy og parkdresser. Vi trenger en entré stor nok til at både mor og far kan ta i et tak når små fingre ikke klarer med knapper og glidelåser. Den skal ha et innlagt, lavt badekar for å skylle av sølete regnklær, sykler og hunder, og et varmeskap for å tørke våte joggesko. Mor og far må dessuten kunne jobbe samtidig uten den irriterende knuffingen på grunn av plassproblemer tidlig på morgenen. Samfunnsøkonomisk vil fleksible entreer lønne seg også på kort sikt. Mor og far vil bli mye mer effektive på jobb etter å ha hatt en rolig morgen uten gråt og tenners gnissel, og skilsmissetallene ville følgelig ha stupt. Alle prater om nødvendigheten av en god frokost, men ingen fokuserer på viktigheten av at man får barna trygt på skole og i barnehage uten å ty til håndgripeligheter.

Om vinteren trenger man en stor peisestue til å varme familien med, og boder til å slenge fra seg slalomutstyr, kjelker, ski, skøyter, akebrett og annet vintersportsutstyr. Er du skikkelig uheldig, trenger du dessuten plass til en snøfreser eller noe annet å skyfle bort snøen med. At vintersportsutstyr til familien koster det hvite i øyet er noe alle har forsonet seg med, men hvor i alle dager skal man gjøre av alt nødvendig utstyr man har investert i? En fleksibel utebodløsning mangler totalt. Man kunne for eksempel tenke seg en sammenleggbar, utvendig bod som selv utvider seg ved hjelp av en varmesensor. Når nattetemperaturen kryper under null, bretter den seg ut og huset er klargjort for vinteren.

Etter en kald og mørk vinter trenger man egentlig ikke bolig i det hele tatt. Da er alle klare til å være ute blant kvitrende fugler og knoppskytende planter. Den fleksible bolig tar selvsagt hensyn til det, og veggene kan lett fjernes for å bringe naturen inn i boligen, som det så fint heter i den kulørte interiørpressen. Noen arkitekter har allerede innført skyvedører i glass for stuen, men hvorfor stoppe der? Hvor deilig er det ikke å spise ute, sove ute og bade ute? Jeg er sikker på at smarte arkitektstudenter kan hoste opp noen gode løsninger som både ivaretar isolasjonsstandarder og behovet for å skjerme seg for naboen.

På sommeren trenger man store verandaer eller grøntarealer like utenfor stuedøren. Så kan man slenge seg på en solseng mens man holder et øye med ungene som leker fredelig på plenen. Mens man på våren åpnet for naturen, kan man på sommeren ta den helt ut og innlemme naturen i huset. Fjerne taket, for eksempel. Behovet for skjerming er mye mindre på sommeren, når ungjentene uansett ligger toppløse og soler seg i parker og rundkjøringer.

Det fleksible huset følger selvsagt ikke bare årstidene. En families behov handler naturligvis ikke bare om hvilken måned man befinner seg i. Også de innvendige veggene må følge familiens rytme. Før man får barn trenger man nesten bare en stue. Der kan man feste, elske og se TV. Har man små barn trenger man først og fremst et stort bad. Vi hadde to – små barn altså – samtidig. Da trenger man et gigantbad. Mens andre investerte i bleiedispensere som vakumpakket bleiene i en liten beholder, trengte vi søppelsekker til å frakte bleiene ut i borettslagets søppelsorteringsanlegg. For ikke å glemme den lagringsplassen vi måtte ha til ubrukte bleier. Når ungene er større trenger man først og fremst et kjøkken. Der lager man middag mens ungene leker rundt føttene, der sitter podene og gjør lekser mens foreldregenerasjonen vasker opp, og der går ungene på skattejakt i hyller og skuffer. Noen år senere, særlig når man har tenåringsdøtre, trenger man ikke bare ett stort bad, men flere!

Gode tekniske løsninger glimrer også med sitt fravær. Er det noen som husker søppelsjaktene? Der gode andelseiere kunne knyte igjen søpla, gå ut i gangen og bare kaste posen ned søppelsjakta. En glimrende løsning for de fleste (sikkert med unntak av vaktmesteren, men han er jo betalt). I et nytt borettslag jeg besøkte i Bergen hadde de søppelsug, noe som høres ut som en glimrende ide. Et annet tiltak var selvvaskende vinduer. Det sier vi takk til, for vinduene hjemme ser ikke ut til å vaske seg selv. Skulle jeg ønske meg en interiøroppfinnelse, må det være rom som lydisolerte seg selv ved behov. Med en musiker i huset ser jeg definitivt et klart behov for lydisolasjonstapet før guttene når tenårene. Noen teknologisk bevandrede interiørarkitektstudenter som tar utfordringen?