Jul med panserhjerte

Julestemningen kommer krypende så snart det blir kaldt og mørkt ute, og godt er det. Ellers ville jeg kanskje ha irritert meg over at handelsstanden pusher den religiøse høytiden på en måte som må imponere både Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jehovas Vitner. Julemarsipanen er i butikkene i midten av oktober og avisene begynner omtrent like tidlig å røpe hva som kommer til å ligge under juletreet Ditt. Jo Nesbøs "Panserhjerte" og digitale lesebrett er allerede nevnt som vinnere. At halve Norge får den nye boka til Dan Brown er mindre problematisk. Bøker er velsignet lett å bytte.

Etter at jeg fikk barn har julehandelsopplevelsen endret seg drastisk. Normalt må den gjøres unna i stjålne øyeblikk. Et typisk øyeblikk er de ti minuttene man venter på bussen, eller en 89 sekunders avstikker på vei fra lunsjen til et møte. Det er også mye fint å finne i hjørnene til dagligvarebutikkene for tiden. Metodene er ikke å forakte, men gavene blir selvsagt dyrere enn det de normalt har pleid å være. Man rekker sjelden å se på prisen når man har 89 sekunder på seg. Shopping mens man venter på bussen er uansett 100 ganger bedre enn lørdagsshopping med utålmodige barn og ektefeller som ser misbilligende på deg med et heller demonstrativt kroppsspråk. På den andre siden er det ingen som gråter illsint lengre eller drar en i buksebeina, så førjulsforberedelsene må sies å gå enklere etter hvert. Like interessant er det å se hvordan kvinner, i dette tilfelle meg, klarer å få kjøpt 63 julegaver i tillegg til de vanlige juleforberedelsesoppgavene uten mye om og men og i god tid før jul, mens mannen venter til siste helgen og bruker minst to arbeidsdager på å fremskaffe gave til kone, barn og ett par foreldre.

Nå skal det sies at kravene til juleforberedelser og gaver synker med tiden. Gavene blir verken personlige, rimelige eller hjemmelaget lengre. Jeg får ikke en gang pakket dem inn med en personlig snert slik ukebladene anbefaler. Dermed unngår jeg også ukebladene, i tillegg til at vinduene forblir uvaskede (hvem ser at vinduene er skitne når det likevel er mørkt ute?), gulvvasken tas etter jul (for da må man uansett få opp barnålene) og julekakebakingen reduseres til en sort (ingen spiser jo lengre kaker…). Huslige sysler havner langt nede på listen til dagens kjerringer. Vi har så mange gløggaftener, julebord og julelunsjer å delta i, at det knapt nok er mulig å presse inn den daglige vaskemaskin- og oppvaskmaskinsrunden. Og, med alle juleavslutningene på ungenes skole, barnehage, SFO, allidrett, korps og svømming er det et under at vi i det hele tatt har tid til å jobbe den siste måneden før ferien.

En ting som bare blir morsommere med årene, er julegavene. Ikke bare er det morsomt å se ungene pakke opp, det er like moro å få. Siden vi ikke har hatt tid til å gå i butikker de siste åtte årene, er selv utsiktene til å få nye sokker oppløftende. Når man ikke har tid til å bruke penger på seg selv, er det veldig hyggelig at andre gjør det. Og, alle ting som ikke kan kjøpes på Rema, finnes ikke i det småbarnske hjem. Hudpleieprodukter fra parfymeri og sjampo fra frisør er for eksempel høyt på ønskelista.

Årets beste ønskeliste heter forresten ”Verdens oppfinnelser”, og kommer i bokform. Her kan man, og da særlig menn, fråtse i duppedingser som enten er eller kommer på markedet. Boken er fylt med deiligheter med innebygd motor eller databrikker, men her er det også mange morsomme tips for mor. Til hjemmet kan man satse på en robot-støvsuger for 14 000,- og en mikrobølgeovn som fjerner fett fra maten til rundt 8 000,-. Eller; hva med å anskaffe seg en vask til baderommet, som også er et akvarium? Det burde gjøre jobben med å lære ungene å vaske hendene betraktelig billigere. Vasken koster 4900 dollar og kan bare kjøpes via nettet. Utgifter til fisker kommer i tillegg, men da har du definitivt et baderom som vil vekke oppsikt, selv på de mest blaserte postnumrene.

Nettvett på Facebook

CNN har laget en liste over de 12 mest irriterende facebookbrukerne. Kjenner du deg igjen?

1: The Let-Me-Tell-You-Every-Detail-of-My-Day Bore: Ingen trenger å vite hva du har spist til frokost. Bruk statusoppdateringen til noe nyttig, morsomt eller interessant.

2: The Self-Promoter: Vi har vel alle skrytt av egne bragder, men noen bruker Facebook kun til å fortelle utenomverden hvor flinke de er. Selvskryt blir fort smakløst på Facebook, men det samme er fullt lov på Linkedin.

3: The Friend-Padder: Ingen har 1000 venner på Facebook, med mindre de er George Clooney. Dette er bare en måte å vise seg på, og faller inn under kategorien smakløst.

4: The Town Crier: Alle vil være først ute med å fortelle ”breaking news” på sosiale nettsteder. Men, da bør det være hold i det. Alt for mange halvsannheter og rykter spres av nettets tårnskriker.

5: The TMIer (too-much-information updaters): Vi vil ikke høre om hemmoridene dine.

6: The Bad Grammarian: Grammatikkfeil er irriterende, også på sosiale nettsteder.

7: The Sympathy-Baiter: Siden flesteparten av vennene dine er på Facebook, er det lett å fiske etter medlidenhet. Og, vi tåler dårlige nyheter, men da bør det være noe reelt. Stadige manipulative meldinger om små tristesser i hverdagen er ikke noe annet enn et rop om oppmerksomhet.

8: The Lurker: Ingen liker sniktittere, heller ikke på Facebook. Er de for late eller for forsiktige til selv å oppdatere statusen sin? Uansett er det ekkelt å oppdage at de bare er der for å luske i skyggene.

9: The Crank: Har du møtt nettbrukeren som alltid sender av gårde sure kommentarer? Vi vil ikke høre all klagingen på alt og alle.

10: The Paparazzo: De fleste Facebookbrukere har opplevd å komme på jobb på mandag og oppdaget at en kollega eller kamerat har lagt ut festbilder av deg fra helga, uten å spørre om lov først. Hvem vil at sjefen eller mamma skal se fyllebilder fra julebordet?

11: The Obscurist: Hva er det med disse hemmelighetsfulle statusoppdateringene? Det gjør deg ikke mystisk, bare irriterende usammenhengende og ulogisk.

12: The Chronic Inviter: Noen fyller Facebooksiden din med invitasjoner til gode saker å støtte, spill og tester. De mener det sikkert godt, men vi er verken interessert i å høre hvilken type drink du er eller hvor god du er i Mafia Wars.

Kinesisk mytologi møter moderne interiørdesign

Hvis far bare sitter i et hjørne og ikke gidder å gjøre noe, kan det ha noe med huset å gjøre, sier sertifisert Feng Shui-konsulent Barbara Hagen. 9 damer spisser ørene og ser opp fra notatene. Vi er på kurs i Feng Shui.


Feng Shui er en mange tusen år gammel kinesisk tradisjon som frem til vår tid var hemmeligholdt og forbeholdt landets elite. Kunnskapen gikk fra far til sønn i generasjoner. I de siste årene er Feng Shui blitt et moteord som en del interiørarkitekter elsker å slå om seg med. For å finne ut hva som egentlig ligger i tradisjonen, hjelper det verken å lese overfladiske magasiner, eller grave seg ned i uforståelige bøker. Barbara Hagen holder helgekurs i Feng Shui, og denne helgen bestod deltakerne både av troende tilhengere, nysgjerrige med oppussingsplaner på tapetet, og en interiørarkitekt som håpet på å finne en åpning til å komme seg ut i jobb.


- 80% av det som skrives om Feng Shui i dag er feil, sier Barbara som er en av de første i Norge som utdannet seg innen feltet. Hun hadde jobbet hos Tannum Tekstil i årevis og hengt opp gardiner hos rikfolk.


- Jeg kunne henge opp gardiner for flere tusen kroner, de fineste gardinene i butikken, men det ble likevel ikke noe koselig, forklarer Barbara som fant svaret i den gamle, kinesiske tradisjonen. Hun fnyser av lettvinte løsninger, som å plassere frosker og skilpadder i hjørnene. Med powerpoint, flip board og ivrige gestikuleringer forklarer hun prinsippene rundt farger, elementer, harmoni og symbolbruk. Kunnskapen samles i en krystall gjennom et rituale i slutten av kurset.


Det handler nemlig mye om alternativ filosofi. Barbara kommer raskt inn på kinesisk astrologi, kompassretninger og kraften i stener og krystaller. - Det er vanskelig å bare holde seg til ett tema, siden alt henger sammen, forklarer Barbara etter at alle har funnet ut hvilket kinesisk stjernetegn og element de er. Jeg er rotte og vann, noe som da umulig kan være særlig bra. Nåja, astrologi har aldri interessert meg noe særlig. Det viktigste er å finne ut av hva de gamle kineserne kan lære oss om interiørdesign.


Space-clearing

Skal du ha et hjem med god Feng Shui, må du rydde. Harmoni i hjemmet er et ryddig hus. Barbara er heller ikke glad i en uryddig arkitektur. Spisse hjørner er definitivt ikke bra, og bør dempes med lister. Alle spisse kanter gir en "kniv-energi" som peker mot deg. Energikraften, eller Qi som det egentlig heter, flyter inn gjennom inngangsdøren og beveger seg rundt i huset som fossende vann. Skråtak, skråvegger og store glassflater hindrer Qi i å flyte riktig i boligen. Det er mye man kan gjøre med lister og doble 8-tall, men Barbara har rett og slett fjernet en skråvegg i sin egen bolig. Det er viktig at Qi når alle rom, og at den har en bakdør å slippe ut av. Men først og fremst gjelder det å holde hjemmet ryddig.


Yin og Yang

Kinesernes harmoni-symbol er Yin og Yang. Det er de feminine kreftene og de maskuline kreftene som sammen skaper en balanse i livet. Yin er den feminine kraften, som gir ro og representerer vann, natten og vinteren. Yang er den maskuline kraften som er aktiv, ildfull, sterk og varm som sommerdagen. Også huset deles inn i Yin og Yang, der den venstre delen av boligen, delt etter ytterdøren, er Yin, mens den høyre er Yang. Soverom bør derfor plasseres høyt opp i etasjene, langt bak i huset og gjerne til venstre. (Jo høyere opp i etasjene, jo mer Yin.) Stuen bør derimot være i førsteetasjen, langt frem i huset og helst til høyre. Like viktig er det at huset er i harmoni i forhold til ytterdøren. Dersom boligen "lener seg" for mye til høyre i forhold til ytterdøren, får nemlig far mest plass til sine ting, mens mor blir hensatt til noen få kvadrat og mistrives i huset. Like ille er det dersom husets venstre del er uforholdsmessig stor, hele tiden delt opp etter hvor inngangsdøra står. Stort sett er Barbara mest glad i tradisjonell arkitektur, der døren plasseres midt på og rommene er kvadratiske. Hele huset bør være kvadratisk, ellers mangler det noe i "kroppen" til huset, noe som kan merkes i din egen kropp.


Ming Tang

For at huset ditt skal ha god Feng Shui, bør den også ha en god Ming Tang. Enkelt forklart er dette det du ser når du står ute på trappa di. Utsikt, med andre ord. Ser du ut på sjø, fjell og grønne trær er det en god Ming Tang. Ser du ut i andres bakgård, blir du fort nedtrykt, og ser du ut mot et hav av veier og butikker, kan du få vanskeligheter med å gjøre valg i livet ditt.


- Alle steder som har sjø, får åpne, ureserverte folk. Som i Bergen. Når du har overraskelser rundt deg hele tiden, blir du nødvendigvis en åpen person. Ligger byen i en dal, blir man fort innsnevret, forklarer Barbara. Ming Tang handler også om energi. Qi kommer nemlig inn fra høyre og ut mot venstre. Store bygg rett til høyre for deg er derfor Ming Tang og dermed dårlig Feng Shui.


Fargelære

Fargene i et hus bør i følge Barbara følge husets astrologi, kompassretninger og rommets funksjon. Rødt er ild, Yang, aktivitet og dag. Trenger du å piffes opp til å gjøre en bedre innsats på jobb, kan vinduskarmene med fordel males røde. Blått er en rolig farge, som passer svært dårlig til kjøkkenet. Grønt er derimot en god og aktiv farge for et kjøkken. Gult gir energi. Svart og hvitt bruker Barbara aldri. Det er døde farger som stjeler energi. Rødt og svart blokkerer, både ut og inn, og bør verken brukes i klær eller på vegger.


Symbolbruk

Du bør være bevisst på hvilke symboler du bruker, formaner Barbara. Kryss og kors skaper blokkeringer og bør verken brukes i vinduer eller hagegjerder. Folk vil ikke føle seg velkommen dersom de blir møtt av et kryss i døra. Hvilke bilder du har på veggen har også stor betydning. Et bilde bør ikke bryte deg ned, siden du skal se på det hver dag. Figurer i bildet bør bevege seg mot høyre, slik at de går innover og ikke utover og bort fra deg. Kjøp alltid to av en ting, aldri tre. Hvor du sitter hen i rommet har også betydning, sier Barbara og viser til loven om psykisk kommando. Foreldrene bør sitte på kommandoplass i rommet, slik at barna blir trygge på hvem som bestemmer. I ekte Feng Shui-hus er symbolbruken også en del av romløsningene. Barbara har vært med på å lage et helt nytt Feng Shui-hus der man har brukt et eget Fang Shui-målebånd. Målebåndet er basert på prinsippet om det gylne snitt, som sikrer en god harmoni i rommene.


En form for symbolbruk som er lettere å praktisere, er å lage et velstandshjørne eller et kjærlighetshjørne i huset. For å få det helt riktig, bør man ta hensyn til Bagua - husets energikart. Men, det viktigste er at du lager deg et hjørne, eller et slags alter, der du samler ting som du skal jobbe med fremover. Et bilde av deg og kjæresten, dersom det skorter på samlivsfronten. Eller gull og pengesedler dersom du trenger med å rutte med. Alteret blir en form for bevisstgjøringsmetode, som når man henger bilder av feite mennesker på kjøleskapet dersom man skal slanke seg. Et velstandshjørne minner deg om å fokusere energien på å spare og å tjene penger. Det er lett å glemme når våren er kommet og det er nye vårklær i alle butikkene.


De fem elementene

Frem til nå er jeg helt med. Selv om Feng Shui bygger på en religiøs overbevisning, er den lett forståelig også for en vestlig kritiker. Kinesisk tradisjon har, som våre gamle kjerringråd, utviklet seg fra hva man så fungerte. Du ser det tydelig med akupunkur og kinesisk urtemedisin, som nå vitenskapliggjøres og noen steder blir en del av moderne medisin. Feng Shui er en form for interiørpsykologi. Et ryddig rom gir et ryddig sinn. At fargebruken kan skape både energi og harmoni er like logisk. Selv ideen med Yin og Yang sluker jeg rått. Man har jo funnet mye ut om de ulike hjernehalvdelene, at hjernehalvdelene stimuleres forskjellig og at kvinner og menns hjerne mildest talt er ulike. At utsikt betyr mye er noe alle eiendomsmeglere vet. Men, når Barbara begynner å snakke om de 5 elementene, faller jeg helt av. Det minner meg mistenkelig mye om min 6-årige sønn som skal forklare meg hvorfor noen pokemon-kort er sterkere enn andre. Jord sluker ild, ild sluker tre, tre sluker vann, vann sluker metall og metall sluker jord, tegner og forklarer Barbara. Elementene bør være i balanse. Kjøkkenet, som er ild, blir dempet av jord. Tre støtter ilden, og er veldig bra i et kjøkken. Ild og vann passer dårlig sammen, men i dagens kjøkken er ovnen gjerne tett opp til oppvaskkummen. Da bør man dempe med for eksempel en trefjøl. Kjøleskap i rustfritt stål er Barbara ikke sørlig begeistret for. Elementene bør være i harmoni!


Kurset startet med oppvarmende meditasjonsøvelser og sluttet med et krystallrituale for å samle de kunnskapene man ønsket å bevare. Igjen minner Feng Shui meg om enkel psykologi. Samle fokus, skape bevissthet og harmonisk ro. Det er lett å forstå hvorfor den gamle, kinesiske mytologien er blitt populær også her i vesten. Hva jeg imidlertid ikke har fått svar på, er hvor seriøst kineserne selv tar dette. Er de like bekymret for kniv-energi og dårlig Ming Tang, eller tar de det som vår gamle folketro; med en klype salt?

Johooo - vår!

Våren er som kjent undringens tid. Løv spretter frem og ungdom forelsker seg og barn oppdager og gjenoppdager naturens underfundigheter. Selv undrer jeg meg over en rekke ting. Som for eksempel hvor mange vaskemaskiner det er mulig å kjøre i løpet av en dag? Og: hvordan vasker man egentlig sko? På 40 grader? Hvorfor står det ikke vaskeanvisning på skoene? Tror produsentene at sko mirakuløst holder seg rene gjennom vårløsningen?

Det er ikke bare ungene som skitnes til når våren står for døren. Hele verden blir skitten. Søpla som forbipasserende har kastet siden sist våropprydding dukker opp i all sin gru. Hundeekskrementer ligger og lyser ved hvert gatehjørne. Utrolig hvor sterk hundeeiere er i troen på at hundebæsj forsvinner av seg selv bare snøen laver ned eller gresset vokser seg litt høyere. Hver vår kommer alle synder frem i dagslyset. Glemte du å rake løv i høst? Vel, synd for deg. For nå må jobben gjøres og den er mye mer uappetittlig enn den var i høst. Lot du være å plante løk før vinteren kom? Ja, da er det bare å ta spaden fatt. Våren krever arbeidsinnsats. Sommeren klarer seg selv med grønt gress og blomster som popper frem tilfeldig eller med vitende og vilje. Våren skjuler intet.

Husene som har skjult menneskene gjennom en hel høst og vinter, åpner opp dørene og slipper ut gråbleke individer av sorten ”naboer”. Hadde du glemt at du hadde naboer? Nå dukker de frem, til glede og forargelse. Hagene er fulle av dem. Alle skal rydde og rake, male og mekke. Glade ser de også ut. For, alle er friskuser om våren. Vi befinner oss midt mellom vinterens dvale og drømmen om sommeren. Trodde du at første januar var forsettenes tid? Det er på våren alle blir flinkere, gladere og sunnere. Verden ligger foran oss, her skal det gjøres en jobb. Vårdugnaden i borettslaget har en helt annen giv enn den pliktoppfyllende innsatsen på høstdugnaden. Våren er å skape noe. Plante, så, snekre og beskjære.

Vi har forresten skaffet oss en ALT for stor hage. For alle dere som drømmer om stor hage - vær forsiktig med hva du ønsker deg. Da vi flyttet inn tenkte jeg "Hei, så mange flotte epletrær". Etter syv år med epleplukking hele sommeren vurderer vi hvor mye vi faktisk kan kutte av epletreet før det dør helt bort. Svaret er MYE. Jeg har også kjempet en hard krig mot ugresset i bakhagen i en syv års tid. Alt er prøvd, fra å plante gress til å plante bakkedekkende blomster. Nå må jeg bare innse at krigen er tapt. Fullstendig. Noen gode råd?

Må man lese engelsk?

Da Egmont Serieforlaget solgte Marvel-lisensen til Schibsted i 2007 gikk jeg over til å lese Marvel utelukkende på engelsk. Det bedret engelskkunnskapene mine radikalt, men for fremtidens Marvel-lesere er dette dårlig nytt.

Marvel-utgivelsene har kommet og gått de siste tiårene. Greit nok, superhelter er ikke alltid god butikk. Kidsa har nok med spillmaskiner i alle størrelser og varianter, og eldre tegneserieentusiaster reklamerer ikke akkurat med at de har dilla på trikot-kledte fantasifigurer. Jeg forstår at blader går inn, men i Norge har utgiverne tydeligvis ikke brydd seg om å lese egne blad. Om de hadde gjort det, hadde de ikke stoppet en label midt i en historie, slik Egmont gjorde det sist gang da Spiderman gikk inn midt i historien The Other, en av de beste Spiderman-historiene noen sinne (og som senere ble utgitt i bokform n på norsk, forstå det den som kan…). Manglende respekt for det kunstneriske produktet som tegneserier faktisk er fikk meg over på den engelskspråklige siden, ikke dårlig salg av enkeltblader.

- Salgstall har gått ned, vi skylder hardnakket på den slemme finanskrisa, skriver Schibsted på sine egne nettsider.

”Så får vi se….”
Forlaget prøver å berolige leserne med at de fortsetter med de tjukke, avsluttende Spesialalbum:

- Altså samme ulla som Spider-Man: "Med store krefter" og X-Men: Truet art. Det blir et par album med Wolverine i år, og et par med Spider-Man. På mange måter er dette uansett den greieste måten å presentere Marvel-seriene på, stappa med kontinuitet og episke i formen som de er. Så får vi se hvordan det går, sier et nøkternt forlag.

Fire album i året er neppe nok til å holde på gamle lesere, og langt fra nok til å skaffe nye. Mens tegneseriefilmene klarer seg godt på norske kinoer, er veien til Narvesen tydeligvis lang. Schibsted Forlag vil imidlertid fortsette med Spider-Man Kids, et blad som neppe skaper de største entusiastene. Skal man satse på fremtidige entusiaster, bør man satse på Ultimate Spiderman som leker seg med historiene, er godt tegnet og som setter Peter Parker tilbake på skolebenken. Ultimate Spiderman ble riktignok utgitt av Egmont et par-tre år, men her er det mye bra å ta av. Nå skal det sies at Spider-Man Kids solgte bedre enn Spiderman. Barnekjennere kan nok mene at årsaken til det var leken som fulgte med….

Hva med en questback?
”Spider-Man er ellers “overalt” i det norske samfunnet. Han finnes på filmlerretet, caps, frisbee, ball, T-skjorter, penner, skoleransler, penal, viskelær, puslespill, drikkebeger, tannbørster(?), you name it (det er nesten en sport i seg selv å observere hvor fantasifulle Spider-Man produktene er), men likevel selger ikke bladet til hans nok til å holde det spinnende. Merkelig…” skriver Øyvind B på Serienett.no. Jeg tror både Egmont og Schibsted glemte å spørre leserne før de satset. De siste årene har jeg trålt landets brukthandlere på jakt etter gamle superheltblader. De fleste bruktbladforhandlere har hauger med Fantomet, Donald og Agent X. Superheltene er henvist til en liten bunke i et hjørne. Årsaken? Jeg er ikke den eneste ”gamlisen” som samler. Tvert imot. Superheltentusiastene er ikke den samme gruppen som de som kjøper pennal og viskelær med Spidermanmotiver. Vi er eldre og mer trofaste. Samtidig kan vi engelsk og handler like gjerne på Amazon som på Narvesen. Når de norske utgiverne har såpass liten respekt for eget produkt at de kutter blader midt i en historie, sender dette et kraftig signal ut til fansen. Her er det bare å bli bedre i engelsk! For ungene er ikke valget så enkelt. De klarer knapt nok å lese oxford english, langt fra å lese gateslangen som mange av heltene snakker (for ikke å snakke om skurkene). For kidsa er ikke valget Spider-Man Kids med leke eller Amazon. De ender som regel opp med en PSP eller Gameboy, og er tapt for både Schibsted og Egmont for all fremtid….

Lego over alt

Vi har flyttet kassa med lego ut på gangen. Det var et kompromiss mellom mor som ville ha stua som lekefri sone, og ungene som vil ha mor og far på et øyekasts nærhet. Det løste problemet med leker i stua, og huset fikk plutselig noen kvalitetskvadrat ekstra. Ulempen er å måtte stige over dyrebar legokunst hver gang vi skal bevege oss opp eller ned i huset.

Legosonen fikk meg til å grunne litt over hva boligen egentlig er for meg. I bunn og grunn kom jeg frem til at boligen vår for det meste var stuen vår. Der ser jeg TV, spiser middag, snakker med venner, fester og gjør håndarbeid. En sjelden gang gjør jeg også nyttige ting, som å stryke klær eller oppdra ungene. Stua gir meg sjelefred. VG kan fortelle at badet er blitt alle kvinners favorittrom. Vel dem om det. Badet vårt er fylt av uhyggelige ting som skittentøyskurv, tannkremtuber som gyter på vasken og gedigne speil som ikke akkurat skjuler de ekstra kiloene. Stua er derimot fylt med vakre møbler, tunge bøker, inspirerende kunst og harmonisk musikk. Eneste forstyrrende element er Tv-en som absolutt skal spy ut siste skrekkscenario i Irak og ungene som kommer inn hvert tiende minutt og klager over at fotballen har
havnet i hekken/vannpistolen trenger mer vann/sykkelen har punktert osv.

Hjemmet mitt var med andre ord 90% stue. Hva da med de resterende kvadratene? Det var på tide med en anket i huset. Minstemann forstod ikke helt spørsmålet. Han likte alle rommene best – så lenge vi var der. Eldstemann modererte svaret. Stua var koseligst, rommet hans var best og gangen var mest spennende.
- For jeg vet aldri hvem det er som kommer inn ytterdøra, og tenker at det kan være noen som er skummel, bedyret han. Min mann holder en knapp på kjellerrommet. Det har han fylt til randen med gamle radioer, forsterkere og datamaskiner. Der spiller han gitar, mekker på intrikate prosjekter som aldri riktig blir ferdige, og trener for å ”få en sterkere rygg”. Kjelleren er forresten det stedet jeg synes er litt skummelt. Saltutslag på betongveggene minner om en litt for dårlig drenering og gir meg et snev av dårlig samvittighet – slik ugjorte og utsatte arbeidsoppgaver ofte gjør. Dessuten kravler det titt og ofte maur og edderkopper omkring på gulvene, noe som ikke akkurat booster velværefølelsen. For meg er kjelleren et sted å vaske klar i. For min mann representerer kjelleren uoppfylte guttedrømmer om det ultimate, fjernstyrte modellflyet.

Forskerne har funnet ut at ungene ikke nødvendigvis ser på rommet sitt som det saliggjørende. Hver vinduskarm og trappeavsats er en arena for lek. Da jeg var 8 bodde vi i et gammelt trehus med frosker i kjelleren. Bare pappa turte gå ned for å hente poteter. En flaggermus som hadde campert i et hjørne av kjelleren var det som gjorde mest inntrykk på meg. Og et kott i andre etasje som hadde et ”hemmelig rom” man kunne bruke når man lekte gjemsel. I tillegg til kottet var det nok kjøkkenet som bar hjemligheten i min barndoms hus. Et kjøkken med samtaler, mat, oppvask og venting. Det tok flere timer å lage pannekaker, boller eller kaker. I alle fall føltes det slik når man var liten og satt spent og ventende foran ovnen. Det var kvalitetsareal. Antakelig har alle noen kvadrat de ikke ville ha savnet, og noen kvadrat som er umistelige. Har du?