Våren er som kjent undringens tid. Løv spretter frem og ungdom forelsker seg og barn oppdager og gjenoppdager naturens underfundigheter. Selv undrer jeg meg over en rekke ting. Som for eksempel hvor mange vaskemaskiner det er mulig å kjøre i løpet av en dag? Og: hvordan vasker man egentlig sko? På 40 grader? Hvorfor står det ikke vaskeanvisning på skoene? Tror produsentene at sko mirakuløst holder seg rene gjennom vårløsningen?
Det er ikke bare ungene som skitnes til når våren står for døren. Hele verden blir skitten. Søpla som forbipasserende har kastet siden sist våropprydding dukker opp i all sin gru. Hundeekskrementer ligger og lyser ved hvert gatehjørne. Utrolig hvor sterk hundeeiere er i troen på at hundebæsj forsvinner av seg selv bare snøen laver ned eller gresset vokser seg litt høyere. Hver vår kommer alle synder frem i dagslyset. Glemte du å rake løv i høst? Vel, synd for deg. For nå må jobben gjøres og den er mye mer uappetittlig enn den var i høst. Lot du være å plante løk før vinteren kom? Ja, da er det bare å ta spaden fatt. Våren krever arbeidsinnsats. Sommeren klarer seg selv med grønt gress og blomster som popper frem tilfeldig eller med vitende og vilje. Våren skjuler intet.
Husene som har skjult menneskene gjennom en hel høst og vinter, åpner opp dørene og slipper ut gråbleke individer av sorten ”naboer”. Hadde du glemt at du hadde naboer? Nå dukker de frem, til glede og forargelse. Hagene er fulle av dem. Alle skal rydde og rake, male og mekke. Glade ser de også ut. For, alle er friskuser om våren. Vi befinner oss midt mellom vinterens dvale og drømmen om sommeren. Trodde du at første januar var forsettenes tid? Det er på våren alle blir flinkere, gladere og sunnere. Verden ligger foran oss, her skal det gjøres en jobb. Vårdugnaden i borettslaget har en helt annen giv enn den pliktoppfyllende innsatsen på høstdugnaden. Våren er å skape noe. Plante, så, snekre og beskjære.
Vi har forresten skaffet oss en ALT for stor hage. For alle dere som drømmer om stor hage - vær forsiktig med hva du ønsker deg. Da vi flyttet inn tenkte jeg "Hei, så mange flotte epletrær". Etter syv år med epleplukking hele sommeren vurderer vi hvor mye vi faktisk kan kutte av epletreet før det dør helt bort. Svaret er MYE. Jeg har også kjempet en hard krig mot ugresset i bakhagen i en syv års tid. Alt er prøvd, fra å plante gress til å plante bakkedekkende blomster. Nå må jeg bare innse at krigen er tapt. Fullstendig. Noen gode råd?
